Vannføringsforholdene i Glommavassadraget påvirkes i stor grad av vassdragsreguleringer for kraftproduksjon. Glommavassdraget har en lav reguleringsgrad sammenlignet med mange andre regulerte vassdrag, bare 16 %. Dette betyr at kun 16 % av den totale årsmiddelvannføringen på 22000 mill. m3, dvs. 3500 mill. m3, kan lagres i reguleringsmagasinene. Allikevel har reguleringene en betydelig effekt på vannføringsvariasjonene over året. Vintervannføringene blir høyere enn de naturlig hadde vært, og flommene blir mindre. Dette fremgår klart av diagrammet som viser vannføringen ut av Øyeren med og uten dagens vassdragsreguleringer. Den normale magasinbruken er også eksemplifisert i neste diagram, som viser vannstandsvariasjonene over året i Mjøsa. En ser her tydelig at året kan inndeles i tre ulike perioder: nedtapping om vinteren, oppfylling om våren og en periode med relativt stabile vannstander under sommeren og høsten. Uten regulering ville Mjøsas vannstand, som vist i samme diagram, etter vårflommen sunket utover mot høsten, og vært lav allerede i oktober.
For kraftproduksjonen er magasinvannet særlig viktig for å holde vannføringen oppe om vinteren, hvor tilsiget er lavt, og behovet for strøm er høyt. Kurve 4 viser totalproduksjonen i Glommavassdraget i GWh pr. uke (øverste kurve), og hva som er produsert av tilsig og magasinvann i eksempelvis 200x. Produksjonen ville som vi ser her ha vært veldig lav i høylastmånedene januar, februar, mars og april uten magasintilskuddet. Ansvaret for manøvreringen av reguleringsmagasinene ligger hos Glommens og Laagens Brukseierforening. Under flom har GLB et spesielt ansvar for å manøvrere vassdraget slik at evt. skader kan unngås eller begrenses. Les mer om dette og reguleringenes effekt i flommen i 1995.