Et viktig moment i vassdragsdriften om vinteren er å oppnå et stabilt isdekke så snart som mulig. Da kan vannet strømme under isen, uten å bli utsatt for store temperatursvingninger i luften. Når forvinteren er ustabil, med store vannføringer, kan dette være vanskelig å oppnå. Dette er noe vi erfarer flere steder i vassdraget fra år til annet.

Isprosesser
 

	Kjøving - dannelse av sarr og bunnis i underkjølt, strømmende vann ved Otta (19.12.2007)
	Isganger ovenfor i vassdraget har løsnet store ismasser som pakker seg ved Otta (24.12.2007)
	Svell - overvann som etterhvert fryser kompakt på underlaget ved Os i Glomma (8.01.1999)
	Isdam - ved Otta Camping (29.01.2007)
	Otta elv ved Marlo har rent over sine bredder pga at sarr og bunnis har tettet elveløpet (5.03.2007)

Is og isproblemer oppstår både i regulerte og uregulerte elver. Når vannet avkjøles til frysepunktet, dannes iskrystaller (sarr) i overflaten. I stille vann og langsomtflytende elver fryser isdekket til fra overflaten. I strømmende vann vil sarret flyte med strømmen, og ved vannhastigheter større enn 0,6 - 0,8 meter pr. sekund vil ikke sarret lenger flyte på overflaten, men virvles med ned i vannmassene. I kaldt vær vil sarrpartiklene være underkjølt (dvs. ha temperatur lavere enn 00C) og sarret vil da feste seg til bunnen og annen is og kunne bygge opp isdammer. Økes vannføringen eller lufttemperaturen stiger, kan isdammene løsne og føre til isgang.

På stilleflytende partier nedenfor strykene vil sarr kunne avlagres under et allerede dannet isdekke. En slik innsnevring reduserer gjennomstrømningen og vannstanden stiger. Dette kalles isoppstuving. Snødrift ut i åpen elvestrekning kan også føre til økt sarrdannelse og isoppstuving, spesielt i kuldeperioder. Flytende sarr kan også delvis tette igjen varegrinder på kraftverkene. Spesielt gjelder dette elvekraftverk med små inntaksdammer og grunne inntak.

Dersom vannføringen er særlig liten, kan bekker bunnfryse i sterk kulde slik at tilsiget renner oppå isen og fryser. Dette fenomenet kalles stevling eller svellis, og ble observert en rekke steder vinteren 1996.
Ved væromslag om vinteren kan isdammer ryke og føre til økt vannføring som tar med seg flere isdammer og derved skaper en vinterisgang. Ved rask økning i vannføringen om våren (brå smelting f.eks.) kan isdekket løsne og bevege seg nedover elven som en vårisgang.

Spesielle problemstrekninger i Glomma- og Lågenvassdraget
 
Isdammer dannes årlig i Tolgastrykene (i Glomma) og i Otta elv ovenfor Otta sentrum, ofte med påfølgende isganger. Ved Marlo i Skjåk, i øvre deler av Otta elv har det også vært perioder med isoppstuving. I Einunna nedenfor Fundin fører snødrift ut i elven år om annet til isoppstuving og oversvømmelse ved Meløysetrene. Også i uregulerte elver, for eksempel Atna, går vinterisganger nesten hver vinter. Strandfossen kraftverk nord for Elverum har hatt problemer med sarr og sen islegging i inntakskanalen. Ved jevnere tapping fra Osensjøen har man oppnådd gode forbedringer, og det er inngått avtale mellom HEAS og HrE. Eidefossen kraftverk i Otta nedenfor Lalm og Sarp kraftverk i Sarpsfossen har ofte problemer med sarr i inntakene.

Vinteren 1995/96 opplevde vi alle typer isproblemer, både på de vanlige problemstrekningene og andre steder grunnet de spesielle værforholdene. I februar 2001 gikk det en isgang i Otta elv i Skjåk som skapte betydelige problemer. 24. april gikk det en vårisgang i Glomma i Stor-Elvdal som førte til store oversvømmelser.

Ulemper og fordeler ved vassdragsregulering
 
Vassdragsregulering gir generelt mer åpen elv som øker sarrproduksjonen og kan gi frostrøykproblemer lokalt. Vassdragsregulering kan på visse strekninger føre til mindre og dårligere is og derved ødelegge tidligere isveier. Strekningen fra Rena til Elverum er et slikt eksempel. Andre steder kan økt vannføring føre til at det tar lengre tid før isen legger seg. Strekningen fra Lalm til Otta sentrum i Otta elv er et slikt område. Åpen elv fører til større sarr-produksjon, som kan bety økt oppstuving der sarret samler seg.

Redusert vannføring som nedenfor Høyegga i Glomma, der Glomma er overført til Rendalen, gir tidligere islegging og mindre is. Dette har klart redusert hyppigheten av vårisganger og skader som følge av slike i Stor-Elvdal. 

Isuttrykk (ofte ulikt brukt i ulike regioner)
sarr		iskrystaller i underkjølt, strømmende vann (issørpe)
bunnis		sarr fastfrosset til bunnen
kjøving		dannelse av sarr og bunnis i underkjølt, strømmende vann
svell		overvann som fryser kompakt på underlaget
stevling		bekker som bunnfryser
isgang		store ismasser som løsner og kommer i bevegelse nedover vassdraget som følge av økt vannføring

Tiltak mot isproblemer 

Områder som er utsatt for isgang holdes under oppsikt, spesielt i isleggingsperioden. Ved unormale situasjoner iverksettes varsling, slik at det kan etableres lokal beredskap og sikring av verdier. Vannføringen fra magasinene forsøkes redusert hvis oppstuvingen truer med å gå over angitte faregrenser. Flere steder er det utført tiltak som isvoller, eller forbygninger, slik at områdene innenfor sikres for en høyere vintervannstand.