Rånåsfoss kraftverk under flommen i 1995

Flomfare

Reguleringenes effekt på flomforholdene i vassdraget fremgår tydelig av de historiske flomvannstandene i Mjøsa og Øyeren. De største flommene kommer i forbindelse med snøsmeltingen på vårparten, når magasinene er nedtappet og har plass til flomvann. Høstflommer derimot på helt fulle magasiner, vil i enkelte tilfeller kunne få forsterket flommen i visse deler av vassdraget. Reguleringene gjør totalt sett at hyppigheten av store flommer har blitt klart mindre i løpet av de siste 50 år.

Som et resultat av skadeflommen i 1967 er flomvannstandene i Øyeren også redusert ved at utløpet ble vesentlig utvidet ved utsprengning i 1970. Det er kun vårflommen i 1995 som i senere år har gitt spesielt høye vannstander her. Flommen i 1995 var ekstrem i landsmålestokk. Under flommen utarbeidet GLB fortløpende prognoser over vannføringer og vannstander for flere steder i vassdraget. Disse prognosene var først og fremst beregnet for GLBs egne medlemmer, dvs. for kraftverkseierne. Etter hvert ble etterspørselen fra publikum så stor at GLBs prognoser fikk stor spredning også utover i samfunnet. NVE, som selv manglet et egnet modellverktøy for å kunne lage prognoser for store regulerte vassdrag, benyttet også GLBs prognoser som grunnlag for sine beslutninger under flommen.