Foto: Megapix/NPS

De ekstreme nedbørmengdene over Østlandet i oktober og spesielt november er for mange lokaliteter de høyeste som noen gang er målt. Også temperaturen var unormalt høy til langt ut i desember. Årsaken til de unormale forholdene var et kraftig og stabilt høytrykk over Russland mens lavtrykkene kom inn over England. Nedbøren kom derfor inn over Østlandet med østlige og sørøstlige vinder - hovedsakelig i de midtre og sydlige områder, og i Vinstrafeltet. I de nordlige og nordvestlige fjelltrakter kom det uvanlig lite nedbør.

Østerdalen
 
I Østerdalen nådde hovedtyngden av nedbøren opp til Osenfeltet og den sydligste delen av Storsjøfeltet. Ved Osen falt det i oktober 165 mm og i november 195 mm, det normale er henholdsvis 65 mm og 58 mm, samtidig som middeltemperaturen var 6,8 °C høyere enn normalt. Dette ga det høyest registrerte tilsig siden målingene begynte i 1920. Det totale tilsiget til Osensjøen i perioden 1.10 til 15.12 (da flomtappingen opphørte) var 419 mill. m3, eller nok til å fylle magasinet 1,6 ganger. Store mengder vann kunne derfor ikke nyttes i Osa kraftverk, og i perioden 3.11 – 15.12 ble det i alt flomtappet 93 mill. m3 over Osendammen. Høyeste avløp var 156 m3/s den 8.11, og så sent som 10.12 gikk det 80 m3/s. Siden nedbøren ikke nådde så langt nord ble flommen i Glomma ovenfor samløpet med Vorma forholdsvis moderat.

Vinstravassdraget 

Månedsnedbøren i oktober og november ved Bygdin var hhv. 291mm og 210 mm, mens normalen er 112 mm og 86 mm. Siden temperaturen i oktober var så høy, +2,7 grader mot normalt –0,1 grader, kom nedbøren hovedsakelig som regn. Mot slutten av oktober ble det kuldegrader og nedbøren i november kom som snø. Totaltilsiget til Olstappen i oktober var 76,1 m3/s, eller 208 mill. m3. Dette er det høyeste totaltilsig som er målt i årrekken 1908-99, og tre ganger høyere enn gjennomsnittet for samme årrekke. Ved aktiv bruk av magasinene ble det bare beskjedne forbitappinger. 

Øyeren
 

Nedbøren i Syd-Norge i november 2000

Det langvarige store tilløpet i tillegg til enorme lokale nedbørmengder førte til langvarig flom i Øyeren. Ved Solbergfoss kom det i oktober 267 mm og i november 265 mm nedbør. Vannstanden kulminerte den 22.11 ved 102,23 m (89 cm over HRV). Dette er den høyeste kulminasjon så sent på året. GLB hadde, etter tillatelse fra NVE, i lengre tid tappet inntil 200 m3/s mer enn flomkurven tilsier for å redusere eventuelle skader rundt Øyeren. I perioden 1.10 – 15.12 ble det tappet i gjennomsnitt 1.520 m3/s fra Øyeren. Avløpet tilsvarer ca 10.000 mill. m3 – i underkant av et halvt årsavløp! I perioden 1902/1999 er dette den største vannmengden som er tappet.

Hurdalsjøen
 
Flommen høsten 2000 var ekstrem først og fremst fordi volumet var så stort. Grunnlaget for flommen ble lagt allerede i oktober måned, da det dobbelte av normal nedbør førte til at vannstanden i Hurdalssjøen steg med ca. to meter. Enda verre ble det i november da det falt tre til fire ganger normalt med nedbør og vannstanden steg ytter-ligere med ca. en meter. Det var de store nedbør-volumene kombinert med den beskjedne avløps-kapasiteten fra Hurdalssjøen som førte til den kraftige vannstandsstigningen. Ved Skrukkelisjøen i Hurdalen kom det til sammen ca. 820 mm nedbør i oktober og november. Resultatet ble at Hurdalssjøen steg til et nivå 30 cm høyere enn ved den forrige stor-flommen i 1910 og nådde et nivå på kote 178,08 den 25. november, den høyeste vannstand som er registrert i historisk tid. Det er anslått at flommen tilsvarte en 200-års hendelse.

Skrukkelisjøen 20. 10.2000

Rundt selve sjøen ble en god del dyrket mark lagt under vann, men fordi dette var om høsten ble de økonomiske konsekvensene mindre. Det synes også som om de fleste hus og hytter har klart seg uten å bli oversvømmet, selv om en del veier og broer, og et bolighus kom under vann. De største konsekvensene hadde en langs Andelva nedenfor Hurdalssjøen. Her ble fire av de fem kraftstasjonene satt ut av drift og flere industrier truet av permitteringer.

Den mest dramatiske hendelsen var da kraftstasjonen Mago C den 21. november om kvelden plutselig stoppet i forbindelse med et strømbrudd. Vannstanden ovenfor stasjonen steg da raskt, overtoppet en ledemur og rant inn over stasjonen, som ble totalt oversvømmet. Driftslederen, som var på stasjonen når dette inntraff, rakk så vidt å komme i sikkerhet før vannet tok helt overhånd. Direkte over-svømmelser har en ellers hatt lite av, men Andelva har nok mange steder vært svært nær tålegrensen.

Det ble under hele flommen kontinuerlig over-ført timeverdier av nedbør, temperatur og vann-stand fra GLBs tre nylig opprettede målestasjoner i Hurdalsfeltet; Skrukkelisjøen, Hurdalssjøen og Andelva ved Mago C. I tillegg ble det foretatt flere vannføringsmålinger i Andelva ved bruk av ADCP. Første prognose fra GLBs egenutviklede nedbør-avløpsmodell (HBV) for Hurdalsfeltet forelå 6. november. Modellen ble deretter benyttet til varsling av vannstander og vannføringer, og dannet grunnlag for vurdering av beredskapsmessige tiltak, særlig i Andelva. Disse prognosene ble også benyttet av flomvarslingen ved NVE som derved kunne varsle de fleste tilsigsøkningene noen få
dager i forveien. Vannstanden i Hurdalssjøen ble også løpende oppdatert på NVEs internettside.

I løpet av november måned vokste også frykten for at det kunne gå leir- eller jordskred langs elva. Ved en kontinuerlig oppfølging av flommens utvikling kunne man vurdere situasjonen fortløpende på et korrekt faglig grunnlag, og det viste seg da at det ikke var nødvendig med tiltak utover de utførte sikringsarbeider.