GLB må ha oversikt over innholdet i reguleringsmagasinene, og hvor mye som tappes fra dem (se den blå menyen til venstre for hyperlink til liste over magasiner). Regulerings-konsesjonene definerer også grenser for hvor mye vannstanden tillates å variere, og av og til pålegg om registrering av andre data. For å håndtere alt dette er det bygd en rekke stasjoner for måling av vannstand (se venstre link for liste over målestasjoner). Målingene skjedde tidligere mest ved hjelp av en hengende flottør, som via et hjul beveget en registreringsmekanisme til å tegne opp en kurve på et papirark. I dag brukes flere metoder, ofte basert på registrering av vanntrykk. En moderne målestasjon er også elektronisk styrt og har mulighet for å overføre data via telenettet. I sin enkleste form kan en slik stasjon bestå av en mast, med elektronikk og batteri i et påmontert skap, og med solcellepanel og antenne for mobiltelefon i toppen. Fra skapet går en slange ned i vannet, for å registrere trykk. I noen tilfeller er det bygd et lite hus rundt stasjonen, og det kan være tilkoblet ekstra utstyr for måling av nedbør, lufttempertur, vind og annet. Der det ikke er mobildekning, eller det er behov for reservesamband, kan det være installert satellitt- eller radiolink-samband. Måleutstyret kan være kombinert med utstyr som gjør det mulig å fjernstyre lukene i reguleringsdammen.

Produsentene av målestasjoner leverer også programvare for helautomatisk overføring av registrerte data til et sentralt sted. I dag henter GLB inn data fra målestasjonene en eller flere ganger i døgnet, og alle data lagres med times-intervall i en sentral database. Samtidig med lagring i databasen regnes vannstandene om via tabeller, til vannvolum (millioner kubikkmeter) eller vannstrøm (kubikkmeter pr. sekund), som også lagres. Før elektronikk-alderen ble data observert og registret manuelt hver dag av damvoktere eller andre observatører. Disse dataseriene er også lagt inn i databasen, som strekker seg tilbake til begynnelsen 1900 tallet noen steder.

De lagrede dataseriene er grunnlag for hydrologens arbeid, blant annet med å planlegge tømmingen av magasinene under den ”lavvannsperioden” som normalt forventes gjennom vinteren. Fra målingene regnes også ut en viktig dataserie som kalles ”tilsiget” til magasinene, ved å legge til/trekke fra magasin-endringen til vannføringen. Forenklet sagt angir tilsiget hva vannføringen på stedet ville vært dersom det ikke hadde vært noen reguleringsmagasiner ovenfor. Tilsigene er nyttig informasjon på den måten at de forteller om tilstanden i vassdraget for tiden er ”tørrere” eller ”våtere” enn det som erfaringsmessig er ”normalt” over en årrekke (siste 25 – 30 år). I tørre perioder vil man ofte øke vannføringen i elven ved å gi tilskudd fra magasinene, og fylle opp igjen dette når situasjonen har endret seg slik at tilsiget er høyere en normalt. Bruken av magasinene tilpasses de enkelte kraftverkene og avhenger selvfølgelig av gjeldende pris på elektrisk kraft. Og generelt kan man si at prisen stiger når tilsiget avtar!

For å få et begrep om utsikt for oppfylling av magasinene og størrelse på vårflommen (se link for flom til venstre), ble det tidligere på senvinteren gjort omfattende feltmålinger av snømengde (se til venstre for link under hydrologi-innføring). Noen slike målinger gjøres fortsatt som kontroll, men i dag er det mulig å få gode estimater av vannmengden i snømagasinet ved hjelp av nedbør- og temperatur-data hentet fra målestasjonene. Dette gjøres ved hjelp av hydrologiske modeller, som er beskrevet i et eget avsnitt under hydrologi-innføring (link til venstre). Det beregnede tilsiget spiller her en viktig rolle i forbindelse med kalibrering av modellene, altså tilpasning av modell-parametre som ikke er direkte målbare. Når en slik modell er kalibrert, og oppdatert med observert nedbør, temperatur og tilsig, kan den brukes til prognosering av tilsiget de nærmeste dagene. For en mest mulig nøyaktig tilsigs-prognose trenger man en vær-prognose. GLB kjøper en kvantitativ prognose for hele vassdraget fra Meteorologisk Institutt, som overføres daglig og automatisk til databasen.

Flere hydrologiske modeller kan settes sammen slik at de utgjør en modell for hele vassdraget. Dette sammensatte programmet beregner og lagrer også det observerte tilsiget, som i kombinasjon med observert nedbør og temperatur brukes til å oppdatere modellenes tilstander til dags dato. Etter at programmet har beregnet en prognose på tilsiget, og operatøren har foreslått en plan for magasintappingen, beregnes raskt en prognose av vannføringen de aktuelle stedene i vassdraget, og om vannstander i magasiner eller elver vil kunne nå kritiske grenser innenfor prognosens horisont. Hvis det sistnevnte er tilfelle, kan operatøren forsøke å justere tappeplanen, og beregne på nytt. Dette prognoseprogrammet kjøres daglig av GLBs vassdragsvakt.