Reguleringskonsesjoner etter Vassdragsreguleringsloven gir viktige rammer for GLBs virksomhet. GLB har 19 konsesjoner for regulering av til sammen 20 magasiner og 4 overføringer av vann fra et delvassdrag til et annet innenfor Glommavassdraget.

Konsesjon		Gjeldende konsesjon gitt
Reguleringer:
Regulering av Aursunden		1997
Regulering av Savalen og Unndalen (Fundinmagasinet) mv.		1966
Regulering av Storsjøen i Rendalen		1947
Regulering av Osensjøen		1999
Regulering av Raudalsvatn og Breidalsvatn		1948
Ytterligere regulering av Aursjøen i Skjåk		1965
Regulering av Tessevatn i Ottavassdraget		1948
Regulering av Bygdin		1928
Regulering av Nedre Heimdalsvatn og Øyangen		1956
Regulering av Sandvatn, Kaldfjord og Øyvatn		1954
Regulering av Olstappen og Vinsteren		1948
Regulering av Mjøsa (Mjøsa I)		1907
Varig utvidet regulering av Mjøsa (Mjøsa II)		1947
Ytterligere regulering av Mjøsa (Mjøsa III)		1961
Regulering av Næra		1998
Regulering av Øyeren		1934
Overføringer:
Delvis overføring av Glomma til Rendalen 1		1966
Overføring av vann gjennom bygging av en tunnel mellom Breidalsvatnet og Raudalsvatnet		2005
Overføring av Veo til Tessevassdraget		1983
Overføring av avløpet fra Nedre Heimdalsvatn til Sandvatn 2		1956
Søknad om overtagelse av konsesjon:
Regulering av Elgsjø og Marsjø		-
Konsesjonsfri regulering:
Regulering av Hurdalssjøen		-

1- felles med konsesjonen for regulering av Savalen og Unndalen (Fundinmagasinet)
2 - felles med konsesjonen for regulering av Nedre Heimdalsvatn og Øyangen

Reguleringskonsesjonen for Nedre Heimdalsvatn og Øyangen inneholder også kraftverkskonsesjon for Øvre Vinstra kraftverk, og tilsvarende inneholder reguleringskonsesjonen for Savalen og Unndalen (Fundinmagasinet) kraftverkskonsesjon for Savalen kraftverk og Rendalen kraftverk.

Reguleringskonsesjonene representerer et bredt tidsspekter; fra gamle konsesjoner som f.eks reguleringen av Bygdin fra 1928, til Breidalsoverføringen som er GLBs hittil nyeste konsesjon gitt i 2005. Den store aldersforskjellen på konsesjonene reflekteres også i utformingen av konsesjonsvilkårene. Etter hvert som nye brukerinteresser har vokst fram og andre har forsvunnet, har konsesjonsvilkårene blitt endret. Det er spesielt vilkår på avbøtende tiltak for ytre miljø og friluftsliv som har økt i omfang, mens vilkår knyttet f.eks til tømmerfløting har forsvunnet. Konkrete tiltak kan enten være pålagt direkte i konsesjonen, eller konsesjonen kan gi en hjemmel for myndighetene til å pålegge tiltak/undersøkelser etter nærmere vurdering. Nyere konsesjoner inneholder bl.a. følgende hovedgrupper av konsesjonsvilkår:

♦		Rammer for varighet og revisjon
♦		Pålegg om innbetaling av fond og avgifter
♦		Plikt til vedlikehold, drift- og tilsyn med reguleringsanlegg
♦		Manøvreringsreglement for reguleringen
♦		Hjemmel for å pålegge hydrologiske observasjoner
♦		Hjemmel for å pålegge etterundersøkelser
♦		Hjemmel for å pålegge avbøtende tiltak
♦		Plikt til å undersøke om tiltaket berører automatisk fredete kulturminner
♦		Plikt til å gjennomføre tiltak for å hindre forurensning
♦		Plikt til merking av usikker is som følge av reguleringen

I GLBs reguleringskonsesjoner finnes det mange ulike eksempler på at hjemmelen for å pålegge avbøtende tiltak er brukt av forvaltningen. Det er i hovedsak Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har fått delegert myndigheten til å gi konsesjonspålegg. På DNs fagområder er mye av påleggsmyndigheten delegert videre til fylkesmannen i det fylket hvor reguleringsanlegget er lokalisert.

Eksempler på avbøtende

tiltak

Terskel ved Lyngen i Glomma

Løpet Settefiskanlegg

Fisketrapp i Aursunddammen

Erosjonssikring av Sibirstjerna ved Sakrisvollen, Aursunden

Konsesjonsavgifter og næringsfond. Reguleringskonsesjonene inneholder vilkår om at de kraftverkene som utnytter reguleringene skal betale årlige avgifter til statens konsesjonsavgiftsfond og til konsesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- og bykommuner som angis i vilkårene. Fastsettelsen av størrelsen avgiftene tas opp til ny vurdering etter de tidsintervallene som loven til enhver tid bestemmer. I tillegg kan konsesjonen inneholde vilkår om at konsesjonæren skal innbetale næringsfond til berørte kommuner. Utbetalingen til næringsfond skjer som en engangsutbetaling når konsesjonen gis.
 
Slipp av minstevannføring. En rekke av GLBs konsesjoner har bestemmelse om slipp av minstevannføring som en del av manøvreringsreglementet. Eksempler på dette er reguleringen av Aursunden, Fundin, Osen, Raudalsvatn, Bygdin, Vinsteren og Næra samt Rendalsoverføringen og Breidalsoverføringen. Slippet av minstevannføring kreves dokumentert gjennom egne målestasjoner for registrering av minstevannføringsslipp, jf. avsnitt om hydrologiske målinger.

Terskelbygging. NVE har med hjemmel i reguleringskonsesjonen for Næra pålagt GLB å anlegge terskler og andre biotoptiltak i Moelva for å bøte på skadevirkninger for fisk. Et annet eksempel er konsesjonen for regulering av Fundin og Savalen, hvor det er gitt pålegg om bygging av terskler i Einunna nedstrøms overføringspunktet til Savalen. Denne elvestrekningen har ikke pålegg om minstevannføring, og tersklene er bygget av estetiske hensyn for å skape vannspeil av lokaltilsiget.

Å delta med andelsinnskudd i anlegg for produksjon av settefisk. Konsesjonene for Storsjøen og Fundin/Savalen/Rendalsoverføringen gir hjemmel for å pålegge GLB å gå inn med andeler i anlegg for produksjon av settefisk. Dette er bakgrunnen for etableringen av Evenstad og Løpet Settefiskanlegg.

Bygging av fisketrapper. 
Reguleringskonsesjonene for Rendalsoverføringen (Høyegga), Aursunden og Storsjøen inneholder alle pålegg om bygging av fisketrapp. I tillegg har konsesjonen for Næra pålegg om fiskepassasje og konsesjonen for Aursunden hjemmel for å pålegge tiltak for å opprettholde fiskens vandringsmulighet.

Brønner og vanningsanlegg. I reguleringskonsesjonen for Aursjøen er GLB pålagt å sikre vannforsyning til vanningsanlegg som mister vannføring pga. regulering. For å etterkomme dette kravet har GLB bygget Aura Vatningsanlegg.

Forbygninger/erosjonssikring. Erosjon i reguleringssonen i magasiner og på regulerte elvestrekninger er en vanlig effekt av vassdragsreguleringer. Flere av GLBs konsesjoner inneholder pålegg om å yte økonomiske bidrag til forbygningstiltak og erosjonssikringer. Dette gjelder f.eks for reguleringen av Aursunden med tiltak både i reguleringsmagasinet og på elvestrekninger i Glomma, og for Rendalsoverføringen med erosjonssikringer både i Rena og i Glomma (oppstrøms Høyegga).

Bygging av bruer. Flere reguleringskonsesjoner inneholder vilkår om bygging av bruer for å sikre allmenn ferdsel, eller for å kompensere for ulemper for andre næringsinteresser som f.eks tømmertransport og jordbruk. Eksempler på slike tiltak er bru over dammen på Storsjøen og over Rena ved Deset, bru over damkronen på Høyegga, og bru over Lågen mellom Kvam og 
Vinstra og over Vinstra elv nedstrøms Olstappen for å kompensere for usikker is pga reguleringen.

Hydrologiske målinger. Reguleringskonsesjonene inneholder vilkår om at regulanten skal foreta hydrologiske målinger. Dette innebærer at regulanten må bygge og drifte hydrologiske målestasjoner. Dette vilkåret forvaltes av NVE.