Det Hydrologiske kretsløp

Vann forekommer i tre ulike faser, det meste i flytende form, dvs. slik vi ser det i elver og sjøer. Om vinteren, og ellers i områder med kaldt klima, kan til dels store mengder vann være bundet i fast form, dvs. som is og snø. En liten del av den totale vannmengden finner vi som vanndamp i atmosfæren. 

Av Jordens samlede vannvolum finner vi det aller meste (97,5 %) som saltvann i havene, og de resterende 2,5 % er ferskvann. Av dette ferskvannet er 70 % bundet i form av is og snø, vesentlig i polområdene, og 30 % er skjult under bakken som grunnvann. Ovenfor bakkenivå er igjen en liten rest av ferskvannet på 1/3 %. Av dette vannet finner vi 10 % i atmosfæren, og resten som en eller annen form for overflatevann.

Som illustrasjon på denne fordelingen, kan vi tenke oss ulike vannlag jevnt fordelt over hele jordkloden. Gjennomsnittlig dybde av saltvannet i havene ville da være ca. 2600 m, av is 50 m, av grunnvann 20 m, av overflatevann 20 cm og av vanndamp i atmosfæren 25 mm.

Nedbøren som faller treffer først vegetasjonen, hvor noe blir fanget opp (intersepsjon), eller bakken direkte. Både fra vegetasjonen og bakken vil noe av nedbørsvannet fordampe direkte tilbake til atmosfæren.

Overskuddsvann vil trenge ned i bakken (infiltrere) og synke videre ned i jorden av egen tyngde. På denne veien passerer vannet først den s.k. markvannssonen, den umettede sone. Her vil noe vann holdes tilbake ved at det bindes til jordpartiklene. Mange vekster finner nødvendig vann i denne øverste delen av jorden, rotsonen, og transpirerer dette tilbake til atmosfæren igjen. Det vann som greier å ta seg videre gjennom denne "buffersonen" når frem til grunnvannet. Den videre transporten herfra styres av trykkgradienter, som i Norge hovedsakelig gjenspeiler topografien på overflaten. 

Fra grunnvannet siver vannet videre ut i elver og innsjøer, eller direkte ut i havet. Herfra kan det igjen fordunste tilbake til atmosfæren og drive med vindene inn over land igjen. Når vanndampen presses oppover i høyden dannes skyer, som kan gi ny nedbør. 

Kretsløpet er sluttet.

Norges vannbalanse

Fordeling av vann

Det hydrologiske kretsløp