Elektrisitetsproduksjon i stor målestokk ved hjelp av vannkraft er en ”ung” utnyttelse av Glomma- og Lågenvassdraget. Virksomheten hadde sin spede begynnelse omkring århundreskiftet.
Så lenge det har bodd mennesker i landet, har vassdragene vært en del av næringsgrunnlaget. I de første årtusener var fisket den enerådende utnyttelse. Elvene og innsjøene, i likhet med kystfarvannene, gjorde også ferdselen lettere. Etter hvert som jordbruket hadde sitt inntog, og korn ble dyrket, trengte man energi til å male kornet. Derved kom kvernkallene i bruk.
I de siste århundrer har fløtingen hatt en sentral plass. Oppsvinget i fløtingen skyldtes det økende tømmerbehovet i Mellom-Europa på 1600-tallet etter at skogene der var rasert til fordel for jordbruket gjennom de foregående århundre. Norsk trevirke ble en ettertraktet vare på verdensmarkedet, og det ble da lønnsomt å frakte tømmer ned elvene til kysten.
Vi kan trygt si at fløtingen i Glommavassdraget var en ærverdig institusjon da de første kraftverker kom i drift omkring år 1900. Utbyggingen av kraftverkene opp gjennom dette århundre har krevet stor tilpasningsdyktighet fra begge sider. Et nytt kraftverk ville ofte forandre strømforholdene for fløtingen. Derved ble kraftutbyggerne pålagt tiltak, som for eksempel fløtingsrenner.
De første kraftverkene som ble bygget i Glommavassdraget var små, men problemene med små vannføringer om vinteren gjorde seg gjeldende allerede da. Oppgavene med å regulere vannføringen var for store for de enkelte bruk. Det oppsto således et behov for samarbeide.
I 1903 ble den første reguleringsforening stiftet, Glommens Brukseierforening. Foreningen søkte Stortinget om konsesjon på den første regulering av Mjøsa for kraftverksformål. Reguleringen ble tatt i bruk fra 1912, etter mye tautrekking i Stortinget.
Det voksende kraftbehov øket etter hvert interessen for nye reguleringer. I mars 1918 ble det sendt en innbydelse til en rekke bruks- og vannfallseiere til et møte for å drøfte spørsmålet om dannelse av en brukseierforening. I innbydelsen heter det bl.a.:
”Under de nuværende forhold er spørsmålet om å skaffe mer elektrisk kraft og i forbindelse hermed spørsmålet om nye vassdragsreguleringer blitt aktuelt, og det er da i første rekke tale om regulering av sjøene i Østerdalen og Gudbrandsdalen. En regulering av disse tjener to mål; senkning av flommene så vel i elvene som i Mjøsa og Øyeren, og oppnåelsen av en større og regelmessigere vannføring i den vannfattigste årstid.”
De fleste vannfallseiere viste seg å være interessert og det konstituerende møtet ble holdt 29. juni 1918 i Oslo.
Dermed var Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB) stiftet.