Alle reguleringsanleggene skal vurderes i forhold til bruddkonsekvenser. Dersom et brudd på anlegget kan true sikkerheten til mennesker, miljø eller eiendom, skal anlegget klassifiseres i en av tre hovedklasser. Reguleringsanlegg i klasse 3 har størst bruddkonsekvenser. GLB har for tiden 8 reguleringsanlegg plassert i høyeste klasse.

For alle klassifiserte anlegg skal det foreligge flomberegninger, disse godkjennes av NVE. De viktigste verdiene her er dimensjonerende avløpsflom med tilhørende flomvannstand i magasinet. Dette er statistisk sett hendelser som opptrer én gang hvert 1000. år (Q1000). I tillegg beregnes de flomsituasjoner som statistisk sett er de største som kan oppstå, påregnelig maksimal flom (QPMF).

Ved hver revurdering skal grunnlaget for flomberegningene sjekkes. Er grunnlaget endret, for eksempel ved endringer i overføringer, kraftverk eller flomløp, skal nye beregninger utføres. De siste flomberegningene GLB har fått utført, gjelder alle anleggene i Lågen til og med Mjøsa. Disse ble ferdigstilt av konsulenten høsten 2008 og er oversendt NVE for godkjennelse.

For å bestemme klassifiseringen for et anlegg må dambruddsbølgeberegninger (DBBB) gjennomføres. Denne kan medføre at reguleringsanlegget endrer konsekvensklasse. For tiden gjennomføres DBBB for Bygdin, Vinsteren, Kaldfjorden og Olstappen i Vinstravassdraget samt Breidalen og Raudalen i Ottavassdraget.