Savalen. (Foto: Stein Johnsen, NINA)

På oppdrag fra GLB og Savalen Fiskeforening har Norsk institutt for naturforskning gjennomført en omfattende undersøkelse av fiskesamfunnet i Savalen. Både ørret og røyebestanden er relativt tynn, men fisken har god årlig tilvekst og er av god kvalitet.

Savalen ble første gang regulert i 1924 med en reguleringshøyde på 1 m, hvorav 0,6 m var oppdemming. I 1966 ble det gitt konsesjon for en ny regulering på 4,7 m. Dette ble delvis gjennomført i 1971, med en regulering på tre meter. Reguleringshøyden på 4,7 meter ble utnyttet fullt ut først fra 1976, fortsatt med 0,6 m som oppdemming og resten som senkning. Som avbøtende tiltak er GLB pålagt å sette ut 6000 tosomrig ørret årlig.

Undersøkelser av fiskesamfunnet før og etter de ulike reguleringene har avdekket store svingninger i bestandsstørrelse og vekstmønster for både røye og ørret, samt store endringer i innslaget av viktige næringsdyr som marflo og skjoldkreps. Etter siste regulering i 1976 har imidlertid undersøkelsene vist få endringer. Siste større undersøkelse i Savalen ble gjennomført i 2000/2001, og det var derfor ønskelig med en ny oppdatert status om fiskesamfunnet. Lokalt var det bl.a. stor bekymring for overbefolkning i røyebestanden, med mager røye av dårlig kvalitet som resultat. På oppdrag fra GLB og Savalen Fiskeforening gjennomførte Norsk institutt for naturforskning en omfattende undersøkelse av fiskesamfunnet i Savalen i 2010.

Hensikten med undersøkelsen var å:

• gi en generell beskrivelse av fiskesamfunnet i Savalen
• skaffe grunnlag for en evaluering av dagens utsettingspålegg
• beskrive og vurdere naturlig rekruttering av ørret i tilløpsbekkene
• gi en oversikt over mulige tiltak for en bedre forvaltning av fiskebestandene i Savalen

Sammenlignet med de andre undersøkelsene som er gjennomført etter siste regulering i 1976, har fiskesamfunnet i Savalen i liten grad endret seg. Både ørret- og røyebestanden kan betegnes som tynne. Individer av begge artene har god årlig tilvekst og er av god kvalitet. Det var betydelige forskjeller i hvor ørret og røye oppholder seg. I bunnære grunne, områder dominerer ørret og ørekyt, mens røye dominerer langs bunnen i dypere områder og i de frie vannmasser.

Basert på fangstregistreringer og opplysninger fra oppsyn og fiskere ble årlig fangst av røye beregnet til ca fire tonn (2,6 kg ha^-1), mens tilsvarende for ørret ble beregnet til 0,7 tonn (0,6 kg ha^-1).

Gytemoden røye fra Savalen i særdeles god kondisjon. (Foto: Stein Johnsen, NIVA)

Røyebestanden viser ingen tegn til overbefolkning. Veksten er god og utholdende, og kondisjonsfaktoren, særlig for fisk > 25 cm, er ekstremt god. Fangstdata fra isfiske kan imidlertid indikere at rekrutteringen av røye er økende, og det kan derfor være fornuftig å beskatte den mindre røya for å hindre en evt. fremtidig overbefolkning.

For å utnytte vekstpotensialet til den større røya bedre, anbefales det å heve minste tillatte maskevidde fra 29 til 35 mm. Dette vil trolig føre til flere røye > 30 cm, og et uttak i kg som ligger på minst samme nivå som i dag. For å beskatte den mindre røya, anbefales i tillegg å bruke garn med maskevidder < 26 mm under høstfiske etter røye.

Ørretbestanden er tynn, og individuell vekst er veldig bra etter at den har oppnådd størrelser på 20-25 cm. Produksjonen av næringsdyr i strandsona er tilstrekklig til å opprettholde god vekst, til tross for reguleringen. I slutten av august dominerte marflo i dietten, og enkelte ørret hadde flere hundre marflo i magen. Skjoldkreps, som ikke har vært påvist i fiskemagene siden 1983, var en viktig del av dietten i enkelte perioder.

God vekst, særlig hos større ørret, viser at konkurransen mellom villfisk og utsatt fisk er liten, og det er lite som tyder på at utsatt ørret påvirker villfisken i negativ grad. Mye tyder på at dagens utsettinger bidrar til en reell økning av den fangbare delen av bestanden. Utsatt ørret utgjorde 33% av all ørreten i prøvefangsten. Blant ørret i fangbar størrelse (>30 cm) var settefiskandelen 24%.

For å utnytte den årlige tilveksten til større ørret anbefales det å bruke garn med 39 eller 45 mm i langrunne områder.

Oppsummering av anbefalte tiltak:
• Øke minste tillatte maskevidde fra 29 til 35 mm
• Fiske med finmaskede garn (< 26 mm) under høstfiske etter røye
• Opprettholde 100 meters sonen for garnfiske
• Fortsette med fangstregistreringer for garnfiskere
• Gjennomføre et enkelt prøvefiske annethvert år for å se på endringer i vekstmønster og aldersstruktur.
• Utarbeide et oppsett og starte opp et forsøk med biotopforbedrende tiltak på enkelte elver.

(Teksten ovenfor er hentet fra NINA Rapport 720. Fullstendig rapport finnes her)

Trond Taugbøl