Flom ved Kringen i Lågen ndf. samløpet med Otta 11. juni. (Foto: HydraTeam)

Etter flommen i 1995 ble det nedsatt et utvalg som fikk utredet 36 flomtiltak, herav halvparten i Otta/Lågen. Ingen av disse er realisert i etterkant. Breidalsoverføringen derimot ble bygget som vannkraftprosjekt og har siden ferdigstilling i 2008 en flomdempende effekt, men kun på inntil 15-25 m3/s (avhengig av magasintilstanden).

Tora, Måråi og Jora ble vernet i 2004, flomtiltaksprosjekter (overføringer) som i juni 2011 kunne gitt en flomdemping på hhv. 100, 40 og 120 m3/s, og i tillegg hhv. 410, 80 og 380 GWh/år. Til sammen blir det 260 m3/s og 870 GWh/år. I tillegg til disse tre prosjektene var regulering av Vågåvatn utredet, og kunne bidratt med minst 50 m3/s og 35 GWh/år.

Flommen i Otta kulminerte (flomstigninger fra 1. juni) omkring midnatt 10./11. juni nær kote 363,9 (2,75 m) og 385,85 (4,25 m) i hhv. Vågåvatn og Lalmsvatn, og kote 285,8 (2,95 m) og 284,55 (3,45 m) ved hhv. Otta jernbanebru og Kringen både sent om kvelden 10. juni og tidlig om morgenen 11. juni.

Tora kulminerte første gang 9. juni kl. 22 med 175 m3/s og senere 11. juni kl. 20 med 215 m3/s. Ved Lalm (mellom Vågåmo og Otta) kulminerte flommen 11. juni kl. 19-20 med 1040 m3/s. I Jora har man registreringer på NVEs stasjon ved Dombås fram til 10. juni kl. 9 med 195 m3/s. I Lågen ved Rosten ovenfor Sel kulminerte flommen 10. juni kl. 11 med 645 m3/s. Ved Kringen ble vannføringen målt med ADCP av HydraTeam 11. juni kl. 18 til 1500 m3/s. Da var vannstanden 20 cm lavere enn ved kulminasjonen, så kulminasjonsvannføringen var antagelig nærmere 1700 m3/s.

GLB konstaterer at samfunnet gjorde et valg mellom ulike verdier - flomdempning vs. uberørte vassdrag - ved å verne disse tre vassdrag med betydelig flomdempingspotensial. Sammen med regulering av Vågåvatn kunne disse bidratt med 900 GWh/år fornybar kraft til akseptabel kostnad. Flomskadene i ”Pinseflommen 2011” kunne blitt vesentlig redusert ved Otta, i områdene Fåvang-Øyer og rundt Mjøsa. En foreløpig beregning antyder disse stedene/områdene 0,4 m lavere flomkulminasjon.

Jens Kr. Tingvold