Fetsund Lense. (Foto: Jens Kr. Tingvold)

NVE avga i slutten av juni i år sin innstilling til justert manøvreringsreglement for Øyeren. Det midlertidige prøvereglementet for Øyeren vil fremdeles gjelde inntil OED har sluttbehandlet innstillingen fra NVE.

Reguleringskonsesjonen for Øyeren er fra 1934. I 1994 ble GLB bedt av OED om å utforme en søknad om å få endre praktiseringen av manøvreringsreglementet fra 1934 over en prøveperiode på 5 år. OED gav i 1996 tillatelse til å manøvrere Øyeren etter det nye prøvereglementet. I prøveperioden ble det gjennomført undersøkelser innenfor hydrologi, erosjon og sedimenttransport, vannkvalitet, botanikk, fisk, bunndyr og fugl som grunnlag for fastsettelse av et justert manøvreringsreglement. Etter 5 års perioden er prøvereglementet midlertidig forlenget i påvente av at nytt justert reglement skal foreligge.

Øyeren har mange sterke brukerinteresser med til dels motstridende ønsker når det gjelder manøvreringspraksis. Det har vært en komplisert og tidkrevende prosess å utarbeide et forslag til manøvreringsreglement som ivaretar de ulike brukerinteressene på en tilfredsstillende måte.

De viktigste punktene i NVEs forslag til justert manøvreringsreglement er følgende:

• Under magasinfyllingen om våren skal vannstanden så vidt mulig bringes opp til kote 101,14 innen medio mai. Vannstanden skal ikke heves ytterligere før naturlig flomstigning starter, eller senest 1. juni.

• I perioden etter vårflommens slutt og fram til 31. august skal det normalt tilstrebes å holde vannstanden nær HRV (101,34). I denne perioden kan vannstanden senkes ned til kote 101,14 i forkant av varslet nedbør, men ikke ellers. I samme periode skal vannstanden så vidt mulig hindres i å overskride kote 101,44 før vannføringen ut av Øyeren ved Solbergfoss overstiger 1200 m3/s. Dette gir et reguleringsbånd på 30 cm og er 10 cm mindre enn foreslått i GLBs søknad. I tillegg innebærer NVEs forslag en restriksjon i bruken av reguleringsintervallet ved at senking ned mot 101,14 kan skje kun ved varsel om nedbør.

• Senkingen av vannstanden ned mot LRV skal så vidt mulig ikke påbegynnes før de grunne områdene av Øyeren er islagt, men kan ellers skje etter 1. desember og senest 1. mars. Dette er i tråd med GLBs søknad.

• Fra 1. september og inntil Øyeren islegges eller nedtapping starter, kan vannstanden i Øyeren i større grad varieres innenfor kote 101,14 og kote 101,44 ut fra kraftverkenes behov for følgende restriksjoner:
 Det skal ikke korttidsreguleres når vannføringen ved Solbergfoss er 500 m3/s eller mindre
 For vannføringer mellom 500 og 600 m3/s kan vannføringen maksimalt endres med 100 m3/s over døgnet
 For vannføringer mellom 600 og 700 m3/s kan vannføringen maksimalt endres med 200 m3/s over døgnet
 For vannføringer over 800 m3/s kan vannføringen maksimalt endres med 300 m3/s over døgnet
 Kote 101,14 kan bare holdes over korte tidsrom
 Alle endringer i vannstand skal skje ved jevn heving eller senking
 Det skal ikke korttidsreguleres i perioder med frost

• Under flomstigning – fra vannstanden i Øyeren passerer kote 101,44 og inntil den har nådd kote 102,04 – manøvreres det ved Solbergfoss slik at forholdet mellom vannstand og avløp, som det var ved den gamle Mørkfoss dam, så vidt det er mulig opprettholdes.

Øyeren er et sentralt magasin for kraftverkene nedenfor, som har en ytelse i ca. 25 aggregat på til sammen over 700 MW og produserer 4-4,5 TWh/år. Magasinet på 157 mill.m3 kan lagre bare 0,7 % av midlere årlig avløp og 30 cm mellom kote 101,14 og 101,44 utgjør ”bare” 27,5 mill.m3 (17,5 % av magasinet). Det er derfor en utfordrende oppgave å styre mye vann gjennom et magasin med relativt små reguleringsmuligheter og der det er mange brukerinteresser. Om sommeren kan det bli utfordrende å holde vannstanden nær kote 101,34 og praktisere senking ned mot kote 101,14 i forkant av varslet nedbør. Her forutsetter GLB at båteiere tilpasser seg, der hvor dette i dag vil skape problemer.
Vannkraftinteressen får om våren bedre muligheter til å utnytte tilsiget. Om høsten får man muligheter for korttidsregulering, som også praktisert i en årrekke, men betydningen og interessen for dette kan forventes å øke. Behovet for regulering i kraftsystemet har økt som følge av nye kabler til utlandet, større effektbehov i Norge, og innfasing av uregulerbar vind- og småkraft.

Den offisielle målingen av vannstanden skal fortsatt være Mørkfoss vannmerke i sydenden av Øyeren, og løpende regulering i forhold til reglementet vil ta utgangspunkt i denne. GLB er pålagt å etablere en måling også ved Nordhagan i nordlige del av sjøen, slik at man kan øke kunnskapen om vannstandsforskjeller i perioder med vind og flom, mv.

For ytterligere detaljer om NVEs forslag til justert reglement for Øyeren og høringsprosessen som ligger til grunn for forslaget, vises det til linken nedenfor som inneholder fullstendig versjon av NVEs innstilling.
http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vannkraft/?soknad=3666&stadium=&type=11

Torbjørn Østdahl / Jens Kr. Tingvold