Fremmingøya i Vorma (Foto: GLBarkiv)

Fremmingøya ble anskaffet rundt 1910 for å være opplagsplass for nødvendig utstyr som ble anskaffet i forbindelse med de store mudringsarbeidene som ble nødvendig i Vorma etter reguleringen av Mjøsa. Bolighuset tjente som bolig for mudringsformannen.

Den første store reguleringen av Mjøsa ble iverksatt i 1910. Reguleringen innebar en senkning av Mjøsa med 1,4 meter under den gamle reguleringshøyden. For å få til tilstrekkelig tappekapasitet og for at dampskipstrafikken skulle kunne foregå høst og vinter som tidligere, ble det nødvendig med omfattende mudring. Sundfossdammen som ble revet i forbindelse med den nye reguleringen, var i sin tid oppført blant annet for at dampskipene skulle kunne seile mellom Eidsvoll og Minnesund i lavvannsperiodene høst og vinter. Reguleringen medførte også mudringsforpliktelser ved Lillehammer, Hamar og andre steder. Det ble i alt mudret ca 500 000 kubikkmeter i Vorma og Mjøsa de fem første årene. Det var også nødvendig med vedlikeholdsmudring spesielt i Vorma og ved Lillehammer.

For å få utført de omfattende mudringsarbeidene ble det anskaffet et mudderapparat ”Dalegudbrand”, en slepebåt ”Dølen” og 4 mudderlørjer. Mudderapparatet og slepebåten som begge var dampdrevet, ble levert av Fredrikstad mek. Verksted. Alt ble bygget og satt på vannet ved Vorma. Utstyret kostet til sammen ca 190 000 kr og ble tatt i bruk i mai i 1909. Dølen var en elegant slepedampbåt. Den hadde en to-sylindret compound dampmaskin og en kullfyrt kjele med to røykganger. Den hadde dampradiatorer som varmet alle rom. På fordekket var det en flott mahognysalong med fint interiør. Båten ble brukt av direksjonen på befaringer og i forbindelse med de mange erstatningsskjønnene i Mjøsa og Vorma.

Noe senere ble ”Fremmingtangen” innkjøpt som opplagsplass for utstyret og som bosted for mudringsformannen. Det ble bygget nye hus med bolig, smie, bryggerhus og lagerbygg. Eiendommen hadde tidligere vært husmannsplass som ble kalt Tangen. Fra 1734 var det gjestgiveri her for lasskjørere som kom isvegen over Vorma og for føringsbåtmannskaper.

Mudringen ble i hovedsak utført på lav vannstand på vinteren. For å manøvrere det dampdrevne utstyret var det nødvendig med et mannskap på 30, ledet av en mudringsformann.

Den siste mudringen med det gamle utstyret var i 1962. I 1968 sank ”Dølen” på sin faste opplagsplass nord for Fremmingøya og Dalegudbrand ble hugget opp på Minne. Dølen ligger der fortsatt og av Dalegudbrand er skorsteinen bevart på museet Mjøssamlingene. GLB overtok Glomma Fellesfløtingforenings båt ”Willy” i forbindelse med nedlegging av tømmerfløtingen i 1981. ”Willy” ble bygget under krigen for innsats i tropiske farvann. Den ble vurdert brukt under invasjonen i Normandie og i 1949 kom den sammen med søsterskipet ”Winnie” som slepebåt til bruk i tømmerfløtingen. Ny mudring ble nødvendig i 1982, nå med en gravemaskin på en arbeidsplattform. Den siste leder for mudringen var Kåre Torgunrud som begynte i GLB i 1977. Disse forpliktelsene påligger brukseierforeningen fortsatt og var grunnen til at brukseierforeningen bidro til å bygge ny brygge for Skibladner på Vingnessiden på Lillehammer i 2006. Se mer om dette.

GLB er i dialog med Mjøsamlingene slik at de kan, om de ønsker, ta vare på det som måtte være igjen av historisk interessant materiale fra Fremmingøya. Det gjelder også GLBs utstyr på Minne.

Kilder:
Glommens Brukseierforenings historiebok 1903 – 1938
Arne Julsrud Berg, styreleder i Mjøssamlingene, notat datert 6. april 2008.

Se salgsannonse med bilder på Finn.no.

Dalegudbrand ved Minnesund Foto: GLBarkiv		Dølen og Dalegudbrand i arbeid Foto: GLBarkiv

Arild Hornsletten